Industriroboterspille en avgjørende rolle i ulike bransjer, forbedre produksjonseffektiviteten, redusere kostnader, forbedre produktkvaliteten og til og med endre produksjonsmetodene til hele industrien. Så, hva er komponentene i en komplett industrirobot? Denne artikkelen vil gi en detaljert introduksjon til de ulike komponentene og funksjonene til industriroboter for å hjelpe deg med å forstå denne nøkkelteknologien bedre.
1. Mekanisk struktur
Den grunnleggende strukturen til industriroboter inkluderer kropp, armer, håndledd og fingre. Disse komponentene utgjør sammen robotens bevegelsessystem, og muliggjør presis posisjonering og bevegelse i tredimensjonalt rom.
Kropp: Kroppen er hoveddelen av en robot, vanligvis laget av høyfast stål, som brukes til å støtte andre komponenter og gi intern plass til ulike sensorer, kontrollere og andre enheter.
Arm: Armen er hoveddelen av en robots oppgaveutførelse, vanligvis drevet av ledd, for å oppnå flere grader av bevegelsesfrihet. Avhengig avsøknadsscenarioet, kan armen utformes med enten en fast akse eller en uttrekkbar akse.
Håndledd: Håndleddet er delen der robotens endeeffektor kommer i kontakt med arbeidsstykket, vanligvis sammensatt av en serie ledd og koblingsstenger, for å oppnå fleksible gripe-, plasserings- og operasjonsfunksjoner.
2. Kontrollsystem
Kontrollsystemet til industriroboter er kjernedelen, ansvarlig for å motta informasjon fra sensorer, behandle denne informasjonen og sende kontrollkommandoer for å drive robotens bevegelse. Kontrollsystemer inkluderer vanligvis følgende komponenter:
Kontroller: Kontrolleren er hjernen til industriroboter, ansvarlig for å behandle signaler fra ulike sensorer og generere tilsvarende kontrollkommandoer. Vanlige typer kontrollere inkluderer PLC (Programmable Logic Controller), DCS (Distributed Control System) og IPC (Intelligent kontrollsystem).
Driver: Driveren er grensesnittet mellom kontrolleren og motoren, ansvarlig for å konvertere kontrollkommandoer utstedt av kontrolleren til den faktiske bevegelsen til motoren. I henhold til ulike applikasjonskrav kan drivere deles inn i trinnmotordrivere, servomotordrivere og lineære motordrivere.
Programmeringsgrensesnitt: Et programmeringsgrensesnitt er et verktøy som brukes av brukere for å samhandle med robotsystemer, vanligvis inkludert dataprogramvare, berøringsskjermer eller spesialiserte betjeningspaneler. Gjennom programmeringsgrensesnittet kan brukere stille inn bevegelsesparametrene til roboten, overvåke dens driftsstatus og diagnostisere og håndtere feil.
3. Sensorer
Industriroboter må stole på ulike sensorer for å få informasjon om omgivelsene for å utføre oppgaver som riktig posisjonering, navigasjon og unngåelse av hindringer. Vanlige typer sensorer inkluderer:
Visuelle sensorer: Visuelle sensorer brukes til å ta bilder eller videodata av målobjekter, for eksempel kameraer, Lidar, etc. Ved å analysere disse dataene kan roboter oppnå funksjoner som objektgjenkjenning, lokalisering og sporing.
Kraft/momentsensorer: Kraft/momentsensorer brukes til å måle de eksterne kreftene og momentene som oppleves av roboter, som trykksensorer, momentsensorer osv. Disse dataene er avgjørende for bevegelseskontroll og lastovervåking av roboter.
Nærhets-/avstandssensor: Nærhets-/avstandssensorer brukes til å måle avstanden mellom roboten og omkringliggende objekter for å sikre et sikkert bevegelsesområde. Vanlige nærhets-/avstandssensorer inkluderer ultralydsensorer, infrarøde sensorer, etc.
Enkoder: En koder er en sensor som brukes til å måle rotasjonsvinkel og posisjonsinformasjon, for eksempel en fotoelektrisk koder, magnetisk koder, etc. Ved å behandle disse dataene kan roboter oppnå presis posisjonskontroll og baneplanlegging.
4. Kommunikasjonsgrensesnitt
For å oppnåsamarbeidsarbeidog informasjonsdeling med andre enheter, trenger industriroboter vanligvis å ha visse kommunikasjonsevner. Kommunikasjonsgrensesnittet kan koble roboter med andre enheter (som andre roboter på produksjonslinjen, materialhåndteringsutstyr, etc.) og administrasjonssystemer på øverste nivå (som ERP, MES, etc.), og oppnå funksjoner som datautveksling og fjernkontroll kontroll. Vanlige typer kommunikasjonsgrensesnitt inkluderer:
Ethernet-grensesnitt: Ethernet-grensesnitt er et universelt nettverksgrensesnitt basert på IP-protokoll, mye brukt innen industriell automasjon. Gjennom Ethernet-grensesnitt kan roboter oppnå høyhastighets dataoverføring og sanntidsovervåking med andre enheter.
PROFIBUS-grensesnitt: PROFIBUS er en internasjonal standard feltbussprotokoll som er mye brukt innen industriell automasjon. PROFIBUS-grensesnittet kan oppnå rask og pålitelig datautveksling og samarbeidskontroll mellom ulike enheter.
USB-grensesnitt: USB-grensesnitt er et universelt serielt kommunikasjonsgrensesnitt som kan brukes til å koble til inngangsenheter som tastaturer og mus, samt utdataenheter som skrivere og lagringsenheter. Gjennom USB-grensesnittet kan roboter oppnå interaktive operasjoner og informasjonsoverføring med brukere.
Oppsummert består en komplett industrirobot av flere deler som mekanisk struktur, kontrollsystem, sensorer og kommunikasjonsgrensesnitt. Disse komponentene fungerer sammen for å gjøre det mulig for roboter å utføre ulike høypresisjons- og høyhastighetsoppgaver i komplekse industrielle produksjonsmiljøer. Med den kontinuerlige utviklingen av teknologi og den økende etterspørselen etter applikasjoner, vil industriroboter fortsette å spille en viktig rolle i moderne produksjon.
Innleggstid: Jan-12-2024
